Utslipp til luft av kobber, krom og arsen i Norge : Dokumentasjon av metode og resultater

I dette arbeidet er det samlet informasjon om utslipp til luft av tungmetallene kobber, krom og arsen i Norge. Dataene er basert på utslipp rapportert direkte fra store bedrifter og beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Utslippsfaktorene er i hovedsak hentet fra internasjonal litteratur. Tallene viser at det ble sluppet ut 19,6 tonn kobber til luft i 2001. Utslipp fra veitrafikk er helt klart den største kilden. Utslippene har blitt redusert med 10 prosent fra 1990 til 2001. De største reduksjonene har vært innenfor kjemisk og metallurgisk industri, som følge av omlegging av drift og installering av renseanlegg. For krom ble utslippene i 2001 beregnet til 7 tonn. Over halvparten av utslippene skyldes utslipp fra ferrolegeringsindustrien. Utslippene er redusert med 45 prosent siden 1990, hovedsakelig som følge av nedleggelse av ferrokromproduksjon og installering av renseanlegg. Arsenutslippene til luft ble beregnet til å være 2,2 tonn i 2001. Dette er en nedgang på 30 prosent siden 1990. Prosessutslippene fra karbidproduksjon er den viktigste kilden til utslipp av arsen i Norge i dag. Tidligere dominerte utslipp fra ferrolegeringsindustrien, men på grunn av redusert drift og stans ved et sinterverk ble utslippene sterkt redusert. Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Statens forurensningstilsyn

Utslipp til luft av partikler i Norge : Dokumentasjon av metode og resultater

I dette arbeidet er det samlet informasjon om utslipp til luft av partikler i Norge. Dataene er basert på utslipp rapportert direkte fra store bedrifter og forbrenningsanlegg til Statens forurensningstilsyn og på beregninger basert på aktivitetsdata og utslippsfaktorer. Utslipp til luft av partikler er viktig for lokal luftkvalitet. Ved eksponering for partikler økes blant annet risikoen for hoste, bronkitt og bihulebetennelse. Det kan forverre sykdom hos folk med kroniske luftveislidelser og i verste fall framskynde dødsfall. Utslippene påvirker også klimaet og bidrar til transport av bl.a. miljøgifter over større avstander. Klimaeffekten varierer med partikkelsammensetning, da noen partikler har en avkjølende effekt på jorda fordi de reflekterer sollys, mens andre bidrar tvert imot til oppvarming ved å absorbere sollyset

Utslipp til luft av dioksiner i Norge : Dokumentasjon av metode og resultater

I dette arbeidet er det samlet inn data på utslipp til luft av dioksiner i Norge. Data for store industribedrifter og forbrenningsanlegg er basert på bedriftenes egenrapportering til Statens forurensningstilsyn (SFT). For alle andre kilder er utslipp beregnet basert på utslippsfaktorer og aktivitetsdata. Utslippsfaktorene er i hovedsak hentet fra internasjonal litteratur. Tallene viser at utslippene til luft av dioksiner er lavere i dag enn i 1990. Reduksjonen har særlig vært stor innenfor prosessindustrien. Dette skyldes noen få bedrifter som tidlig på 1990-tallet hadde store utslipp av dioksin. Disse er nå blitt nedlagt eller har fått installert renseanlegg som har redusert utslippene betraktelig. Også utslippene fra avfallsforbrenning og veitrafikk er redusert. De viktigste kildene til dioksinutslipp i dag er metallproduksjon, skipsfart, forbrenning av treavfall i industrien og vedfyring. Ukontrollert forbrenning slik som husbranner og halmbrenning er også viktig. Dette arbeidet viser også at utslippene av dioksiner er høyere enn tidligere publisert, for 1999 ca. 40 gram i forhold til tidligere oppgitte tall på ca. 20 gram. Dette skyldes hovedsakelig at flere kilder har blitt inkludert i beregningene. Særlig er utslipp fra skipsfart en stor kilde som tidligere ikke er blitt inkludert

Utslipp til luft fra norsk luftfart

Dette arbeidet dokumenterer luftfartens bidrag til utslipp til luft i Norge for 1989, 1995 og 2000. Utslippstallene omfatter innenriksfart i alle faser av flygningene og utenriksfart ved landing og avgang. Det er tatt i bruk en ny internasjonalt anbefalt metode som skiller mellom utslipp fra ulike flytyper og fra ulike faser av flygningene. Det er gitt egne utslippsfaktorer både for jetfly og turbopropfly. Luftfartsverket har samlet inn data på antall landinger og avganger per flytype per flyplass og gjennomsnittlige flygedistanser mellom norske lufthavner i år 2000. Utslipp fra småfly og helikoptre er også inkludert, men beregningsmetoden for disse er enklere. Forsvarets fly er ikke inkludert

Transport impacts on atmosphere and climate: Land transport

Emissions from land transport, and from road transport in particular, have significant impacts on the atmosphere and on climate change. This assessment gives an overview of past, present and future emissions from land transport, of their impacts on the atmospheric composition and air quality, on human health and climate change and on options for mitigation. In the past vehicle exhaust emission control has successfully reduced emissions of nitrogen oxides, carbon monoxide, volatile organic compounds and particulate matter. This contributed to improved air quality and reduced health impacts in industrialised countries. In developing countries however, pollutant emissions have been growing strongly, adversely affecting many populations. In addition, ozone and particulate matter change the radiative balance and hence contribute to global warming on shorter time scales. Latest knowledge on the magnitude of land transport's impact on global warming is reviewed here. In the future, road transport's emissions of these pollutants are expected to stagnate and then decrease globally. This will then help to improve the air quality notably in developing countries. On the contrary, emissions of carbon dioxide and of halocarbons from mobile air conditioners have been globally increasing and are further expected to grow. Consequently, road transport's impact on climate is gaining in importance. The expected efficiency improvements of vehicles and the introduction of biofuels will not be sufficient to offset the expected strong growth in both, passenger and freight transportation. Technical measures could offer a significant reduction potential, but strong interventions would be needed as markets do not initiate the necessary changes. Further reductions would need a resolute expansion of low-carbon fuels, a tripling of vehicle fuel efficiency and a stagnation in absolute transport volumes. Land transport will remain a key sector in climate change mitigation during the next decades